Dypt inne i hjernen ligger konglekjertelen, det lille organet som lager melatonin om natten. For flere tiår siden laget forskere i Leningrad et ekstrakt av den, og senere bygde de ut fra dette et bitte lite peptid i fire deler. Det peptidet er Epitalon. Veiviseren forklarer hva det er, hva forsøkene viste og hvorfor det fortsatt ikke er et legemiddel.
Epitalon ble utviklet ved St. Petersburg-instituttet for bioregulering og gerontologi, forskningssenteret som ledes av professor Vladimir Khavinson. Det er et av de minste peptidene som omtales: bare fire aminosyrer, alanin, glutaminsyre, asparaginsyre og glysin, ofte forkortet AEDG.
Ryktet bygger på én idé. I 2003 rapporterte den samme gruppen at Epitalon skrudde på telomerase i menneskeceller dyrket i skål. Telomerase er enzymet som bygger opp igjen telomerene, de beskyttende endene på kromosomene våre som slites ned når cellene deler seg. Funnet gjorde et lite kjent russisk peptid til et yndlingstema på anti-aldringsfora.
Helhetsbildet er mer beskjedent. De fleste resultatene kommer fra bananfluer, gnagere og cellekulturer, og nesten alle ble publisert av én enkelt forskergruppe. Solide studier på mennesker mangler. Sidene nedenfor går gjennom hva som er kjent og hva som ikke er det.
Dette nettstedet forklarer, det anbefaler ikke. Epitalon av forskningskvalitet lages ikke for bruk hos mennesker. Har du spørsmål om søvn, aldring eller helsen din generelt, snakk med en lege.
| Hva det er | Et syntetisk peptid av fire aminosyrer: alanin, glutaminsyre, asparaginsyre og glysin |
| Andre navn | Epithalon, Epithalone, AEDG-peptid |
| Formel | C14H22N4O9, omtrent 390 g/mol |
| Mønster | Epitalamin, et ekstrakt av konglekjertler fra storfe |
| Hovedpåstand | Støtter konglekjertelen og skrur på telomerase i celler |
| Utviklet av | St. Petersburg-instituttet for bioregulering og gerontologi, Russland |
| Status | Ikke godkjent som legemiddel i EU, Storbritannia eller USA |