Opphav og historie

Epitalon vokste fram fra et forskningsprogram som startet i Sovjetunionen og som fortsatt pågår i St. Petersburg.

Ekstrakter fra kjertler

På 1970-tallet begynte militærleger i Leningrad, blant dem Vladimir Khavinson og Vjatsjeslav Morozov, å teste ekstrakter fra dyreorganer. Teorien deres var at hvert organ inneholder korte peptider som hjelper til med å regulere organets egne celler, og at disse signalene svekkes med alderen. Tidlig på 1980-tallet rapporterte de lengre levetid hos mus som fikk ekstrakter av thymus og konglekjertel.

Epitalamin

Ekstraktet fra konglekjertelen fikk navnet epitalamin. I årene som fulgte ble det gitt til bananfluer, mus og rotter, og senere testet på eldre mennesker ved Instituttet for gerontologi i Kyiv. De studiene på mennesker brukte ekstraktet, ikke Epitalon, en forskjell som ofte forsvinner på nettet.

Et enklere molekyl

Et ekstrakt er en blanding, og innholdet kan variere fra parti til parti. Gruppen undersøkte derfor hvilke aminosyrer epitalamin inneholdt, og satte sammen et kort peptid av dem: Ala-Glu-Asp-Gly. Det fikk navnet Epitalon, og de første artiklene om det kom rundt år 2000, med forsøk på bananfluer som start.

Telomerøyeblikket

I 2003 rapporterte gruppen at Epitalon skrudde på telomerase i menneskelige føtale fibroblaster, en type bindevevscelle som normalt mangler enzymet, og at telomerene deres ble lengre. Et år senere meldte de at aldrende celler av denne typen gjennomførte rundt ti ekstra delinger etter behandling. Disse to korte rapportene er fortsatt de mest siterte Epitalon-artiklene.

Funnet i selve kjertelen

I mange år ble Epitalon beskrevet som en syntetisk konstruksjon. I 2017 rapporterte Khavinsons gruppe at de hadde påvist AEDG-sekvensen blant tetrapeptidene i kjertelekstraktet, noe som støtter tanken om at det finnes i naturen.

Interesse utenfor Russland

Siden omkring 2019 har grupper i Italia, Kina, Storbritannia og andre steder gjort egne forsøk med stamceller, eggceller og telomerer. I 2025 publiserte forskere ved Det medisinske universitetet i Warszawa en bred oversiktsartikkel, og et team ved Brunel University London publiserte uavhengige telomermålinger.